Fiskerbonden

Ser d e et par måneda sia æ har blogga sist og d kjæm av mange grunna. Opptatt med alt og ingenting.

Forarbeidet med å starte opp en bedrift sånn som Stjernøy (Kaihuset) tar enormt med tid og følelsen med at man ikkje kan og ikkje strekk tel e absolutt ofte dær og d slit på.
Først en markedsundersøkelse der vi har reist rundt på lokale bedrifta og hørt om interessen for våres produkta. Æ har ringt rundt t ulike som driv med videreforedling av villsau og sport og grævd om diverse. E en heil masse å sætt sæ inn i.
I dein siste halvanna måneden så har æ ført opp alt av utstyr vi treng... Og d e ikkje reint  lite... Alt fra t-skjeer,storkjøkkenutstyr, slakteutstyr,fryse/kjølrom osv... Og alt d her ska sendes t diverse firma førr prisoverslag,åsså ska de sammenlignes og plokke ut d man syns høres bæst ut. Også kanskje t slutt så får vi avgårde en søknad på dettan... 

I slutten av februar tok æ et avbrekk i et par daga og reiste på årsmøte t Finnmark Bonde og Småbrukarlag, hadde da jobba endel med å prøve å samle unge bønder i Finnmark. I overkant av 40 stk e unge framtidige bønder under 35 år, som enten e,vil bli eller e i oppstart av bondeyrket. I regi av BS så inviterte vi alle, t møte hadde æ fått fire foredragsholdera. En fra Fylkeskommunen,en fra Fylkesmannen, Innovasjon Norge og en fra Sametinget. De fortalte om satsinga i landbruket og ka de forskjellige kan gi av støtte,tlskudd,lån innen rekrutering t unge under 35 år. Veldig intressangt. Vi va 9 stk som møtte opp. (To av de e ikkje med på bilde)

Men tia ætter møtet har bære blitt klabb og babb. Så masse som sku ha vært gjort,men kroppen min går bære i sirup. Føle mæ utbrent og uopplagt og rett og slætt slit'n. 

Tanken på feskesesongen har tatt på. Æ veit ka slit,tonge tak,lite søvn og smerta i arma,fengra og rygg d innebære og følte at æ på langt nær va klar førr d. Føltes rett og slætt ut som æ hadde feska lenge allerede...
Men sia æ og mannen ikkje kan feske i lengda begge to samtidig pga Sandra på 3,5 år. Så blei vi enig om at han sku hiv sæ me han Asbjørn (som æ egentlig sku). Sia d ikkje finnes fesk her utpå fjord'n,så må de veldig langt unna og d igjænn føre t at d blir uker imellom man ses. Men d må bære bli sånn,sjøl om æ har dårlig samvittighet overførr mannen at han må fær,som har dårlige ankla... Men æ må vel slutte å føle på alt.
Æ må bære innse at æ makte ikkje alt,sjøl om d irritere mæ grenselaut.
Så ska æ heller prøve å ta mæ av ongan,huset og dyran. Itillegg endel papirarbeid,førr d e æ på langt nær færdi me. Måtta ha sagt fra mæ endel verv,rett og slett førr at æ e over lowd og føle førr en pause.

Vi har jo jobba endel førr bedre rutetilbud me båt og gods her ute og førr ikkje længe sia så va fleire politikere ,havnesjæf,administrasjon,næringssjæfen fra kommunen,samt fylkeskommun og politikera fra stortinget her ute på befaring og hadde møte om ka treng vi. Veldig bra møte og æ blei mykkje meire optimistisk. Flott av Alta FRP og dræg igang dettan,d imponerte mæ.

Og vi vill så gjærne få ting t her i Pollen,men vi treng enkelte ting bedre tilrettelagt. Vi treng oftare rutetilbud enn to ganger i uka t og fra fastlandet og vi treng så sårt å kunne få godsbåten hit. Transport av traktor,utstyr,for osv med sjark og flåta e uholdbart i længda. Men nu har æ tru førr at d blir bedre herute :)

Alle fastboende på Stjernøya vant i først omgang,når d gjeld rettigheta t øya. Reindrifta fikk ikkje eiendomsrett av Finnmarkkomisjon og då blei æ lætta. Sjøl om reindrifta kjæm t å anke, så får man bære håpe at de ikkje når fram. Vi hadde Nrk på besøk et par daga,resultate blei vist på Lørdagsrevyen 24 mars:
http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/836085/  ( 19,31 ut i sendinga)

Så mett snett i å komme mæ vækk litt i begynnelsn av mars, da va Tor på øvelse innen oljevern v Tjeldsund, så heiv æ og Sandra oss me og va på Sortland imens han va på øvelse. Fikk besøkt familie og vænna og d gjor godt. Kjente æ trænkte d :)

Sandra fikk ri på Vesla, hos tante Line og onkel Jonny :)

Mannen på Ozzy.

Go gutten hadde ikkje glømt oss. Æ ridde han nån daga ætterpå,så hærlig gutt <3

Har ellers tenkt å bynn å pusse opp furumøblan våres. E så lei dæm. Har en tredelt reol,ei bokhylla, en komode, en sjenk og et vetrineskap og alt ska bli hvitt. Har åsså en gang som ska males,men æ har ikkje funne rette farga enda.. Har løst å gjøre litt andre ting :)

Men i mellomtia så går masse tid t data arbeid, maila hit og dit... Skjemaføring osv.....

Vi e allerede midt i januar og æ føl tia bære flyg avgårde. Parringa e forlengst over og vente tia t dein magiske lamminga e starta. Æ e sååå spent. Sku ønske æ hadde ultralyd apparat,hehe,så nysgjerrig e æ. E jo vældi kjækt førr de som har dyra inne og mulighet førr å sortere de alt etter kem som har lam og kor mange og posjonere foringa ætter d. Her  funke d jo ikkje sånn,men æ syns nu d e greit at de har d så fritt,my choice :)

Regne me at æ bynn å feske når februar nærme sæ,mannen e allerede bynt. Men æ blir bære å feske t rundt dein 13 april,ætter d e d magiske døgn i fjøsen og DÆR ska æ være. E ikkje mange lamminge æ har gått glepp av og i år e d 48 saua som ska lamme,d blir spennanes. Har 18 fjorslam,så e vældi spent på om bedækkings prosenten e like høg som åran før. Kam ikkje regne me 100 % kvært år,men to år på rad syns æ e ganske imponeranes. Og kor mange av de voksene får to lam, i fjor fikk 15 av 18 voksene to lam,d syns æ e kjæmpe bra :)

Æ har jo løst på ku og har som dåkker kanskje har fått med dåkker på tidligare innlegg ønska mæ dexter kyr... D vise sæ at d e stor etterspørsel og de fleste driv langt sør i landet,så dvs laaang transport på dyran (som æ slættes ikkje e fæn av) også e jo de dyr i innkjøp,25 000 førr ei drektig ku. Sååå æ e bynt å tenke i andre rasa og æ har forælska mæ ;) Seeee på dein her:

E ikkje dein kua helt rååå??? Æ må bære ha ei sånn <3

Så hold på å sjække rundt i nord ætter slike kyr med papira. Og d e faktisk mange som har sånne kyr her nord :) Og prisen e overkommelig,kan få to sånne drektige t samme prisen som ei drektig dexter,økonomen vokna i mæ ;) Og vi bruke nesten 20 000 kr i å kjøpe melk i året,litt å tenke på d....

Åsså har æ så løst og lære mæ å lage ost... Lage ulike produkta.... Drømme om utsalg på kaihuset... Ja,apropo d. Vi får konsulent utover om ikkje så lenge,så då får vi se kor reelt våres drøm e om eget slakteri og videreforedling... Spennanes år i møte med mange muligheta. D gjeld å se d positive rundt sæ og ikkje je opp drømmen sin. Jaja,æ har nu mine daga då æ trur ingenting e mulig og alt e så håplaust... Men så har æ goe menneska rundt mæ som minne mæ på om kor heldig æ e og då e d lett og se verdian sine :) 

Så d nye året ønske æ velkommen,spent og nysgjærrig e æ :)

Nu i desember fikk æ spørsmål om å være mannskap og æ takka ja t d :) Så da sku æ feske ilage tiltenkte svigerbror Mikkel. Han e skipper'n. Vi feska først med seigarn og torskegarn,men når tia va inne førr kveitefeske,så la vi om bruket.

D ska mykkje t førr at æ blir redd på sjøen pga vind og sjø. Æ e sjøsterk,så blir ikkje sjøsyk. De få gangan æ har blitt d så har d vært pga lokt,enten eksos,diesel,parafin eller sur pomplokt. 

Æ trives utrulig godt på sjøen,syns d e helt magisk med have rundt mæ,samt fjellan og lokta... måsen som skrik ætter mat,og me ett så forsvinn alle måsan og d blir helt stilt,da veit man at dein elegante og nydelige ørna e i nærhetet. Utrulig flott rovdyr,dein ørna. Man får så mange goe tanka når man jobbe ombord i båt'n,tanka om kor heldig man e som kan leve et sånt liv. Som kan få oppleve dettan feskeriet,lære så masse forskjellig. presse sæsjøl t å tørre å gjøre nye ting. Kjenn æ må mote mæ opp t de forskjellig oppgavan,en klomp i halse,går dettan bra og ka vest d ikkje går bra?. Førr feske e ikkje enkelt og en liten feil kan være livsfarlig og risikofylt.

Hadde løst å skrive litt om ka som gjøres iløpet av en dag og ka utav d som  e mine oppgava.

Vi møtes ombord t avtalt tid ombord,starte opp motoren, landstrømmen kobles fra og henges opp på kaia. Vi løyse laus båten og bakke ut av Pollen. Feskefeltet variere fra 15 minutta t 40 minutta. Skippern bekke ut garnhalar'n og låse dein fast. Når vi nærme oss lenka,løyse æ laus dragarlyset sånn at vi har lys som skinn ned i sjøen,sånn at vi ser lenka når vi trekke opp og dermed har tid å forberede oss når d kjæm kveite ol. Skipper'n sett inne i ror huset og styre mot blåsa og æ står klar på dekk med kroken t å krøke dein fast og ta dein ombord.

Med blåsa ombord,så e d garnhaleren sin tur og jobbe ;) Dein hale ikkje bære garn,men åsså tau. Når vi feske ætter kveita,så bruke vi endel tau,sia kveita står på jupta. Her tar skipper'n over,han står bestandig med halere'n. Man ska kunne endel førr å dirigere her,og æ føle mæ ikkje klar førr d. Mange faktora som ska klaffe her førr at d ikkje ska bli tvinna garn,sette seg fast i botten, revene garn,man ska ligge rett med båten iforhold t korsn straum d e og iforhold t korsn garnan står i sjøen. Her har æ masse å lære. Æ feste blåsa og sjøhund'n på rekka og vente mens halar'n kveile tauan.

Garnhalern kvele tauan fint,så d spare oss førr d arbeidet,når dein har kveila opp endel så  står lætte skipper'n opp taukveilaen og æ står klar lenger bak og legg kveilan fint på dekk.

D e viktig at kveilen e grei,at d ikkje e fare førr at tauan floke sæ. D har betydning når vi sette ut tauan. I værste fall,om masse tau floke sæ,så blir tauan førr kort og blåsa vill da synke under vann og d vill sei at du har møsta lenka di,mest sannsynlig. 

Når alle tauan e kommet opp,så kjæm dreggen. Funksjonen t dreggen e å holde lenka på botten der vi sette dein,sånn at ikkje garnan ska føres med straumen og at garnan ikkje ska vase sæ. Et mellomstykkje med tak også kjæm garnan. Skipper,n står v haler'n og æ trekke helt bak på "ræv end'n" som vi kalle d;) Her greie æ garnan. Æ skille de to tauan som e i hver ende av garnan,allså blytelna/nedtelna (som søkk t bodt'n) og flyte telna/øver telna (som flyt opp ) Og de funksjunan på telnen gjør at garnet står fint i sjøen og de fiske da. I øvertelna e d itillegg mange ringa som må greies,de kan ikkje ha lin (garnet) rundt sæ,førr då står ikkje garnan orntlig og faren e stor førr at d riv sund garnan. D e samtidig veldig viktig at telnene legges orntlig på dekk,at d ikkje blir stabla som "kuskit",d kan føre t at d blir bære vas når vi sette og d igjen skape masse ekstra arbeid når vi trekke de igjen og e d itillegg litt sjø,så vill denna "kuklasen" tippe og da e alt i en ball :/ Æ greie garnan og når d kjæm feks ei kveite,så kan d godt hende at skippern treng hjelp der framme.

Når kveita kjæm opp t havoverflata så bruke vi kroken t å krøke i spor'n,så settes ei stropp i sporen,sånn at vi har tak på kveita,førr kveita e som regel ikkje så godt fast i lin at dein vill holdes og vi risikere å møste dein. Så settes tauet i haleren og æ hold i andre enden av tauet og hjelpe å trekke inn. Her møtes mange utfordringe,ikkje alle e like enkel og få nn og jo større kveiten e,jo værre e d. Men når kveita e kommet inn på reinna,så bløgges dein og legges i skyllekarret med kvitsia opp.

Når garnan e ferdig greid,så e d klart førr å sette de i sjøen igjæn. Skipper'n går inn i styrhuset og kjøre t mea og æ står klar t å kaste enden av garnan.. Æ vente bære på ordan fra skipper'n: " La gå"... Når æ har kasta enden,så bruke hjerte å slå litt fortar,mange tanka surre i hauet mett. Masse å huske på,så d ikkje går galt. I garndongen har æ ingenting å gjøre,førr sætt æ mæ fast me entn handa eller støvlan,så fær æ med garnan ut i havet. Men æ må likavell passe på at ikkje førr mykkje garn fær ut i slængen,førr då blir d bære vas. Når d e et garn igjæn,så lægg æ klar dræggen på rekka,dein ska ikkje kastes førr tidlig og ikkje førr seint. Og her bruke æ å være litt svett.. PASS PÅ FOTAN,stå ikkje sånn at tauan kain kveile sæ rundt,sei sæ sjøl at æ fær med fart mot havets bott'n om æ e fast i dræggen. Når dreggen e kasta,så går tauan ut,da har æ å passe på at de går greit ut og løyse laust sjøhund'n og blåsa og stå klar t å kaste d ut. Så e lænka sætta.. Phu!! Vi trekke rundt 4-5 lenke om dagen. Etter trekking e d tid førr sløying.

Og æ e strålanes fornøyd :)

Ætter en lang dag på sjøen e d fantastisk godt og kom heim t ferdiglaga middag som mannen har kokkelert og heim t gode onga,en liten kvil også kveldsfjøs'n. Hardt t tider å være feskarbonde,men duværd'n førr et hærlig liv æ har. Ville ikkje ha bytta d ut mot nåkka anna :)

Mykkje skjer i Finnmark og på langt nær alt heng æ med på. Spørsmålan mine bynn bestandi på koffer... og der e mange koffer spørsmål...

Førr dåkker som ikkje så Brennpunkt 15 november, så anbefale æ d: http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/803847/

Reindrifta har allså krevd eiendomsrett t heile Stjernøya, de har pr i dag bruksrett. Med bruksrett har de da kun rett t å bruke øya t beite,men de kan ikkje bestemme og dirigere feks gruvedrifta. Men reindrifta har allerede fått million erstatning pga tapt beite pga gruvedrifta. Men d e tydeligvis ikkje nok. Nu kreve reineieran eiendomsrett sånn at de kan bestemme over gruvedrifta og itilegg motta skatt fra bedriften. Den dag i dag,går de millionan i skatt t fellesskapet,men reineieran vil ha de skjøl...

Ka me oss fastboende på andre sia av øya.... Kommisjonen har sendt ut kart og skjema der alle skal sett sæ ned og føre på alle områdan som kvær enkelt bruke og ka d blir brukt t (bærplukking,teltplass,fiskevann ol) Æ blei både rysta og førbanna når æ fikk dein konvolutten. Dettan skape jo bære splid i Finnmark,tænkte æ. Æ valgte å ikkje føre nåkka,av dein enkle grunn at æ har ikkje meire rett en andre fastboende. Koffer ska æ føre opp mine teltplassa? Blir d ståanes mett navn på de plassan om æ få d. Og ka me de andre som vil telte der,skal ikkje de få lov? Må de spørre mæ om tillatelse først? Nei,vettu ka... Heile konvolutten med innholdet i gikk i søppla....

Men så kom reindriftas krav om eienomsrett på heile Stjernøya,ingen av de fastboende stilte motkrav,heller ikkje bygdelagan... Tor hadde jobba fleire år med dettan og så meire alvoret i dettan. Æ trur vi andre bære flirte litt og tenkte som så: Reindrifta får aldri øya,uansett...  Æ trur ikkje æ va aleina om å tru at dettan va ikkje så ille,dettan går aldri igjønna og dæffør engasjerte vi oss ikkje heller... Men fleire i Fjordfiskernes Forening meinte at foreninga måtte sette motkrav t reindrifta,så e d hvertfall nån som har sætta sæ imot. Då e d nu nån som kjempe førr at ALLE beboeran ska få ha d sånn som dæm har d i dag. Æ e medlem i foreninga og æ sa mæ enig i at vi prøve å sette krav på vegne av alle fastboende. Æ like ikkje ordet kreve,men her kreve vi å opprettholde d sånn som vi har d i dag og d kravet e for alle beboeran. Ikkje bære førr min del og da syns æ d va greit og stå bak som en av de. Førr d e dær mange har missforstått. Mange trur Tor skal kave øya t sæ sjøl,han e leder i Fjordfiskernes Forening og i retten e han dein andre part i saken, han aleina mann uten advokat og rettshjelp og skal representere og forsvare alle fastboende. D e jammen ikkje en enkel sak. På andre sia sett reindrifta med fri rettshjelp og god advokat. Tor gjør all jobben gratis,han heve ingen lønn. Han gjør d førr alle fastboende sin del. Syns d e vektig at d kjæm fram. Førr vi e blitt misforstått endel og d skape splid og usekkerhet. Og d e d siste vi treng i en så vektig sak som dettan.

Og Brennpunkt den 15 november trur æ åpna øyan meire førr folk flest. Æ va nu redd førr ka som kjæm t å skje,men ætter programmet så har æ skjønt at reindrifta HAR meire makt. Rettighetan dæmmes står sterkere pga ILO og faren førr at de får eiendomsrett e faktisk ganske stor. Og ka som skjer med oss fastboende d veit vi ikkje enda. D vi veit e at vi må skatte t to reindriftsutøvera og at de eie beite t sauan våres. Om vi må betale avgift førr å ha sauan på beite og kor mykkje,d e uklart. D får vi nok heller ikkje vette før d står på papiret at reineieran eie Stjernøya.

Koffer kan ikkje alt være sånn som d e nu??? Vi har jo kjæmpe godt sammarbeid med de som driv rein på denna sia av øya. Reinan går fritt på øya,ingen problem. Vi plages ikkje med rein nede i bygdene,reineieran passe på at ikkje d skjer. I juni så fløttes reinan fra område der vi fastboende bønder har beite t sauan. Man kan ikkje få bedre samarbeid. Men nu står man tafatt og klør sæ i hauet...

Men d e ikkje stort man kan gjøre,ainna enn å vente og se dommen. 

I dag ankom væren Bris :) Han e blitt stor og kraftig nu etter et halvt års tid på beite. Han har knekt eine hornet mens han har vært på beita. Om han har knalla så masse med de andre væran eller om d skyldes andre grunna,d forblir uvist.

Vi har tatt vare på et værlam fra i vår, gutten t ledersauen Turte. Han David Brown:

Han va så flott og han har en fantastisk mamma, Turte:

Sauan va oppi fjellsia,så æ benøtta d t å gå ut t væran og gi kraftfor. Men du ska tru damene kom me fart.. 

Flokken me damer e 51 stk,men har enda 3 igjæn og slakte.

Når æ fortalte om drifta mi på landsmøte. Så va d fleire som stussa på om æ hadde ekte villsaua. De hadde ikkje trua på at æ kunne ha så høy slaktevekt på lamman ( gjennomsnitlig 15 kg) og fleire stussa på korsn så mange søye får 2 lam... Vell,æ meine mine saua har typpiske villsau tegn og preg. Men æ driv på andre måta enn andre villsau bønder. Men æ ska ikkje heng mæ så masse opp i d.  I mine øya e de ekte villsaua , men som får daglig tilsyn og foringe,samt  kraftfor i parringstida og lammingstida. I tillegg har de et frodig beite. D e min oppskrift på lønnsom villsaudrift. :)

Nysjerrige damer, og en veldi intressert gutt :)

Har sååå løst t å komme på andre sia av gjærde..  Men snart Bris, snart... Ei ukes tid t du ska slæppes ilage rundt 20 damer. Tænker du gleder dæ  :)

E nu godt å ha heile flokken samla heime nu,spennanes tid framover med parring og venting.  Mykkje kvalitetstid i fjøsen framover nu. Å ha dyran på løsdrift e en utfordring iforhold t parring. Man må være dær mykkje førr å ha en god oversikt over parring og ca lammingsdag. Æ syns dettan e vældi spennanes,glede mæ t parrign og glede mæ t å se resultatan :) 

D e ei tid førr alt,høre man rett som d e...  Tid førr å være sløv og trøtt og totalt uopplagt, uansett tid på døgnet. D e merkelig me dein mørketia,akkurat som om d trekkes ned en rullegardin og kroppen e klar førr dvale... Men så tvenge man kroppen t å gå,gjøre d hverdagslige og d e akkurat som man går i søvne og man e egentlig i sin egen verden og drømme sæ vækk... D e ei meining me alt... Vell, har ikkje skønt meininga med dein rullegardin som trekkes ned,nu e d mørkt og dvaletid. Æ kjenne æ slit om dagan,alt går i situp og en daglig kamp om å presse sæ litt og litt meire t å yte arbeidet.  

Men samtidig så e d skikkelig bedagelig å sette sæ i fjøs'n med brødposen eller litt kraftfor. D e tid førr å bli kjent med lamman vi ska sette på. De e fortsatt sky,men en etter en kjæm nærmere og nærmere. Tydelig at nysgjerrighta e dær. Akkurat som om æ kan læse tankan dæmmes, " Ho mamma tørr jo å gå dit,då kan vell æ åsså,eller?? Nei,trur æ stekk..."  Men denna tia e vektig, kvalitetstid i mørketia, æ jespe endel ganga mens æ sett i fjøset,ikkje førr at dyran e trøttanes men på denna tia på året e min kropp i slomre modus.. Kvalitetstia i mørketia,ja.. Har  15 lam og bli kjent med,skape dæm trygghet og tillit til mæ. En jobb som handle om å være dær,få dæm t å godta at æ e en del av flokken. Få dæm t å godta at æ valse i fjøset,uten t de skvætt unna. Få dæm t å bli så trygg på mæ at de kjæm inn å spis mat og kraftfor,sjøl om æ sett dær. E bynt me å gi kraftfor,e parringstid rundt dein 20 november. Men e ikkje der at alle kjæm inn og spis. Men sånn e d,sånn e prosessen. D e en tid førr alt og d tar tid å bygge opp tillitt og trygghet førr et lam ovenførr et menneske. Og alle blir ikkje helt tam,sånn e d bære. Jobbe enda med å få tillitt til de lamman vi kjøpte i fjor,d e klart d tar tid. Man kan ikkje gjøre anna enn å vise sæ og prøve og lokke og forholde sæ rolig. Fjøsen skal være en kvileplass,en trygg plass. En plass med lys,sjøl om d e mørketid. En plass førr go mat og kos. En trygg plass å lamme,når den tid kjæm. Og de eldste sauan skjønne at æ e der førr å hjelpe de,feks med lamminga. De skjønne at æ e stolt.

Æ huske spesielt første vinteren,da Lynghild fikk vinterlam. Vi hadde allså kjøpt en sau som va bedekka allerede d vi henta ho. Æ satt innerst i føset i ei ingjering og braut opp brød. Sauan sto tolmodig og venta,men så blei dæm lei og tusla ut. Lynghild blei igjen og ho gravde og gravse i halmen. Æ blei først redd og trudde ho kasta lamman (fortidlig fødte lam) Æ satt mæ ned vedsia av ho,men lamman va normal størrelse og i fin form,to freske lam i februar. Tåran trilla og æ satt der længe,lamman kom sæ fort på beinan og patta mora. Plutselig bynte Lynghild og dytte lamman mot mæ. De lå t slutt helt innte mæ. Lynghild gikk ut førr å spis litt sny (vanntrauet går de bære førrbi..) Tåran bære trilla,æ va så rørt og stolt. Tænk at ho hadde sånn tillit t mæ at ho elta lamman t mæ, 15 sekund etterpå va dein goe Lynghild tbake hos lamman :) 

Men mørketia gjør nåkka med hauet. Antagelig d at man har meir å gjøre enn d man føle at man klare. Man har rett og slett ikkje energi t så masse. Og d plage mæ. Føle mæ lat og udugelig. Og æ trur d e d som gjør d at æ føla at nok e nok. Sånn som med landsmøte,når æ kom heim va æ helt skutt og æ tenkte,aldri meir.  Æ va rett og slett sliten og trøtt og takla dårlig at media ringte. Førr hensikta mi va ikkje å vær i alle avisan,men å fronte en sak førr styret. Vell,gjort e gjort og spist e spist. Æ livne nok ut i full blomst når våren kjæm :) Ska ikkje længer enn t desember og d e masse sny,nordlys og måneskinn. Då skinn æ åsså. Drømme mæ litt vækk me måne bilda...

Glede mæ allerede t månelys... Æ ska ikkje lage d månelyst,men heller månen på himmelen,førr d e han som kler d :) Mørketia e vanskelig, d e mørkt og man ser ikkje mykkje lys iløpet av dagen. Men d går mot lysere tider og vips så e d lyst døgnet rundt og da har man d motsatt problemet,man e LYS våken både natt og dag. Og man får gjort en heil masse. Men sånne livet. Man må bære lære sæ å se lyst på livet,uansett kor mørkt d e ute...

Blei invitert som ungdomsrepresentant fra Finnmark,til å komme til landsmøtet til Norsk bonde og småbrukarlaget. Jeg så på dette som spennende og lærerikt.

På fredagen var vi på omvisning på Norsvin og i en kufjøs. Veldig intressangt å få vite mere om  både gris og ku,for drift med d har æ ikkje mykkje peiling på. Vi va åsså på Prøysengården og fikk mykkje informasjon om kudrift,både i stor og små skala.

På kvelden va d to samlinge på hotellet. Flott engasjemang av ungdomsgruppa :)

Lørdagen va en lang dag,opp i sjutia og spis frokost. Møtestart kl 09.00. 

Lederen for Norsk Bonde og Småbrukarlag, Ann Merete Furuberg holdt en glimranes bra tale. Ho e knalltøff og et skikkelig stå på menneske

Etterpå talte Gunnar Gundersen (H) og Landbruks- og matminister Lars Peder brekk. Vell,ska ikkje utdype meir ;)

Så va d klart førr debatt. E så mange flenke og brae saka som tas opp. Æ hadde mota mæ opp et par daga og skreve saken min ferdi,så æ va frøktelig usekker på om æ sku gi tegn t tale... Men t slutt gjorde æ d. Tenkte at dettan blir jo innaførr laget,d e jo en sak styre ska ta me sæ og vurdere.Så nåkka fokus på saken min vill d ikkje bli... Vell,her e talen min:

Tilskudd kriteriene bør slettes 

For å få tilskudd til dyr,areal,avløser ol,så må man har tjent 20 000 kr i de siste 12 mnd, eller man må være momsregistrert (tjent 50 000 kr) Dette gjør det håpløst å drive for de som starter opp og for de som driver smått. Jeg kan ta meg selv som eksempel:  Jeg startet opp i 2009 med 17 villsauer. Jeg bygget opp en liten fjøs på 50 m2 uten særlige kostnader. I 2010 fikk jeg 20 lam. Hadde jeg sendt alle til slakt,så hadde jeg ikke oppnåd kravet til å kunne søke tilskudd. Jeg ville samtidig øke flokken,så jeg tok var på søyelammene (5 stk) og slaktet resten. Jeg hadde da 22 sauer. Jeg la to og to isammen og så at jeg ville ikke kunne få tilskudd neste år heller pga v at jeg ikke kom til å tjene over 20 000 kr på gården. Jeg kjøpte da 13 villsauer,enda mere invisteringer uten å kunne få tilskudd til det. Høsten 2010 hadde jeg 35 sauer. I 2011  fikk jeg 45 lam. Valget mitt var da,skal jeg øke flokken eller slakte lammene,slik at jeg har opparbeidet meg grunnlag for å få tilskudd. Ijuni 2011 ble min første utbetaling av tilskudd. 2 år etter at jeg hadde invistert i dyr. Er det slik systemet skal være? Er man nødt til å ha over 30 dyr for å kunne få tilskudd? hva med de som hr 10-20 sau? Er ikke de verdige bønder? Jeg mener man må kunne få tilskudd fra dag 1 og fra første dyr man har. Man må snart begynne å tenke på alle bønder og ikke bare verdsette de som satser og driver stort. I distriktene/øyene, så er landbruk en av få livsgrunnlag. Mange som har 10-20 sau. Dette av mange grunner,man skal ha jorder og plass i fjøset til alle. Disse bønderne er nå uregistrerte bønder. Når de ikkje får tilskudd så er det heller ingen oversikt eller register over disse bønderne. De eksisterer ikke i dette samfunnet. Det er uholdbart at det skal gå 2 år før man får tilskudd. Og når du endelig har oppnådd tilskudd,hva da? Jeg søkte tilskudd for de 35 sauene jeg hadde pr 20 januar 2011. Men det var feil,jeg skulle føre antall dyr jeg hadde pr juni 2010,allså 17 dyr. De 13 lammene jeg hadde kjøpt og de 5 lammene jeg hadde tatt vare på etter lammingen, de får jeg ikke tilskudd for. De må jeg vente 2 år for å få tilskudd for. Dette må endres. Man må få tilskudd for antall dyr man har pr 20 januar og igjen, om man har 10 eller 100 dyr. Mange faktorer spiller inn for å oppnå 20 000 kr i inntekt. Ikke alle år er lik i landbruket. Noen faktorer for mindre inntekt er: lav pris på slaktene (feks fett trekk) dårrlige år med lam (høy dødelighet eller mange sauer som ikke har tatt lam), store tap på beite, man må velge mellom å sette på og slakte lam.. Tilskudd må være likt for alle uansett antall dyr og tilskuddene må gjelde for antall dyr man har på søkedatoen ( 20 jan) På den måten er det lettere å starte opp og de som i dag faller utenfor  er plutselig registrert og man får en bedre oversikt over hvor mange dyr og bønder det finnes i Norges land. Denne oversikten finnes ikke pr i dag og dette tror jeg øker svartsalget betraktelig....

Mere fikk jeg ikke sagt,førr då va tia mi ute... Sku poengtere at æ va heldig som va momsregistrert i d minste før æ kjøpte dyran. Men d e ikkje så viktig,førr saken e dein at denna saken gjeld mange mange andre åsså... Lunsj pausen kom og æ tok en titt på mobilen,æ hadde fått ei meldign... Mannan skriv at han hadde sett talen min på internett. Æ kjente æ fikk hjertebank og blei helt svett. Hadde ingen aning at d blei filma og vist direkte på nett. Hadde nok ikkje gått fram da,men heller levert saken min skriftelig. Fikk mange goe tilbakemeldinge. Og fikk beskjed fra komiteen at æ måtte skrive saken litt forkorta... Ut på lørdags kvelden kom en fra komiteen bort t mæ og sa at saken min ikkje ville gå igjenna,førr d va førr mykkje forlangt. Og komiteen ville endre saken. Kjente æ blei skuffa og lei mæ. Tenkte d va i utgangspungtet domt å fremme en sak når dein likavell kan bli totalt endra før dein når styret... Men ka veit æ om prosessan... Komiteens forslag va:

En dispensasjonsordning som innebærer bortfall av omsettningskrav og bunnfordrag de første 5 årene for unge og nye brukere.

Så da var min sak vridd. Og kun noen bønder ville få nytte av dette. og ikkje de som har 10-20 sau,de vil fortsatt være usynlig og regnet som ikkje eksisterende... Æ kjente at æ blei oppgitt. Søndagen sku d stemmes førr sakan som va tatt opp på lørdag. Masse tanka rasa oppi hauet mett,og plutselig va vi med saken min eller komiteens sak... Ordfører sporte om d va nån som hadde forslag t endringe.. Æ rakk opp handa,kom opp på talerstolen men hauet met va fylt med så masse at æ fikk ikkje sagt d æ sku. Trur æ sa ett eller anna om at  dettan va ikkje min sak lenger... Æ tusla ned... Margrete Wikan fikk ordet,ho ga forslag om å slette d komiteern hadde foreslått med de 5 åran. Og d gjorde jo plutselig saken t min sak. Æ blei litt flau og irritert førr at æ ikkje hadde klart å se d forslaget sjøl. Men æ va kjæmpe gla førr at ho gjorde d :) Så va d klart førr avstemming mell om komiteens forslag og Wikran sett. Wikran fikk flertall. Og æ blei vældi gla førr at min sak blei tatt med videre.

Men æ sku ønske d ikkje blei så masse oppstyr pga saken min. Trudde dein sku bære stemmes førr eller imot og ferdi me d. Ingen debatt eller avis skriveri og direktesending... Sånnsett så ga d ingen medsmak,heller tvert imot. Tvile sterkt på at d blir nån fleire møta og saksfremlegg fra mæ...

Æ har funnet ut at kunsten med å drive med dyr i distriktan/ute på øya e rett og slett og ha møysomme dyr. Dyr som ikkje spis så masse,da kan du ha fleire i antall iforhold t om du satse på en anna type dyr. Villsauan spis som sagt mindre enn andre typa saua. Æ e jo veldi gla i dyr... Men samtidig gla i mat og pæng. Kan æ spare peng på nåkka,så gjør æ d og kan æ spare peng på å ha mest mulig mat skjøl,ja så invistere æ gjærna i dyr førr at vi kan være mest mulig selvforsynt.. E så mange dyr æ har løst på og mulighetan e jo så enorme da....

Æ ønske mæ endel høns,så æ har egg nok t hverdagens bruk. Men d fins vell neppe når værharde høns,så de må æ vell bygge hus tel ;)).  

Æ kunne tenke mæ et par kyr. Men ikkje ei stor ei,som et masse,tar stor plass og e avhengig av et fjøs på dein kaldaste vintern... Nei,æ vil ha kyr som spis lite,kan gå ute heile året og som e liten og søt :) Og æ falt helt førr Dexter kyrne.

Dæm e ikkje stor, mellom 70-120 cm. De ska være lett og håntere,kosete og bedagelige dyr.  D e tre fargevarianter i rasen, svart e dominerende, men den finnes også i rød og blakk. I og med at di e en fjellrase, e de svært hardføre, og kan overleve utendørs året rundt. Og d passe min drift perfekt. Æ like at dyr kan gå fritt og ikkje være avhengig av å stå inne i fjøsen. Størrelsen og allsidigheten gjør dem t en ideell ku for småbrukere. :)

Navnet kaihuset... Ja,d ligg vell i navnet... Kai huset,et hus på ei kai. Mannen min har laga ei kai i tilknytting t dein kominale kaia. Korsn han har klart og bygd opp dein kaia mesteparten aleina,d undre æ mæ over dein dag i dag. Men han e ikkje rådlaus,dein mannen. Har han fått førr sæ nåkka så får han d alltid t. Ingenting e umulig sei han, d umulige tar bære længre tid.. Ja,d får han mæ t å tru.  Han kjøpte sæ en gravemaskin og endel tykke stokka,gravemaskin brukte han t å pærle ned stolpan. Og stolpan va ikkje korsn som helst stolpa....

Denna stokken brukte han 2000 slag fra gravemaskinen førr å få ned.

Kaia e 20 m x 7,5 m. Stolpan e gjennbruk fra ei gamel strømlinje som han har tatt ned sjøl, ca 30 stolpa e brukt og de e pærla 3 m ned i leira. Kopparn solgte han og kjøpte kaiplatten. Dettan blei gjort høsten 2009.

Året etter planla vi å bygge kaihuset,men t d trengte vi matrial.... MYKKJE matrial. Og rimeligst mulig. Sååå en dag så vi på Finn,et gamelt militærbygg som sku rives og fjernes. Vi så våres snett i billig matrial,bygget va på 28 m x 9,5 m. I 14 daga va vi i Alta og reiv ned bygget,plank førr plank, trakk ut samtlige spiker, stabla matrialen i hengeren. Kjørte d utover t Korsnes, heisa matrialen over i sjarken og flåta. Så utover t øya. D blei mange tura.

Bilda fra rivinga i Alta:

Mat må vi ha og vi e ikkje rådlaus. 

Ongan går i lære på alt vi gjør. Her e d spikertrekking :)

Og d ska tidlig krøkes...

Haha... Avslørt.. Æ står bære me hendern i lomma og dirigere mann og onga ;)

Kjækt me tøff ungdom,når man sjøl har høydeskrækk :)

Vi bynte oppbygginga av Kaihuset i Pollen like etter vi hadde fått ført all matrialen utover.

Vest du lure på kem i all verden d e som står i stigen og klamre sæ fast,så e d mæ ;)

Fikk kjæmpe god hjælp av Tors familie,så i flækkan va vi mange stykkja.

Æ smile og trives best uten stige :)

Sååå kan de som trives i høyda,jobbe dær :)

Koffer skråpanel,jo d e tøft og bygget blir sterkere. Æ like jo d spesielle,så da blei d sånn :)

Tia gikk plutselig ifra oss og vinteren kom. Vi blei ikkje ferdi å lokke bygget. Langsia og kortsia som vi ikkje ser på bilde,fikk vi ikkje ferdig før vinteren. Samt takplate blei ikkje lagt før vinteren.

Men sommeren 2011 fortsætta bygginga.

Vi e nu snart halvferdig med siste langvegg,så vi satse på å ha heile bygget lokka iløpet av november. Må sei æ bynn å bli lei,men ser nu enden på dettan. Æ drømme om korsn d kan bli når d blir ferdig. Glede mæ t å bynn å innrede slakteriet,storkjøkkenet og serveringsstedet oppe. 

Historien om kaihuset syns æ e litt av en historie. Har smilt og flirt litt me mæsjøl når æ blogga dettan. Vi e jo ganske sprø som kjøp et bygg i Alta førr nån tusenlappa også ende historien med et bygg i Pollen,et Kaihus med et hav av muligheta. Om vi e rar,dom og teit,ja d spørr æ mæ rett som d e.. Men æ vælg å tru vi e spesielle og litt utenom d vanlige,både på positive og negative måta. Man veit ikkje korsen d går,før man har prøvd har æ hørt, sååå vi får bære vente i spenning og se korsn d går :)

Historien om Kaihuset e på langt nær slutt......

D e 26 oktober i dag, nok en nydelig dag. I alle år har æ aldri likt oktober,d har bestandi vært en trasi måned der d blir mindre og mindre dagslys førr kvær dag som går. Man e trøtt og slapp og man sett som regel inne og ser regne sildre ned og vinden blåse,sjøan øke og en og anna roksalving suse avgårde. Ska man ut så e d på me regnhyr og hua... Ufyslig... Men i dag og de fleste dagan i oktober har vært utenom d vanlige. Tell og me sola skinte i husveggan t naboan, va meget spesielt ute i dag, så ut som dis og temratura på 10 grader... Nok en gång tenke æ,vakre Pollen,her vil æ bli væranes og leve d gode og fine livet.

Æ gikk ut i ellve tia i formiddag, kikka utover mot sørøya,et fantastisk syn. Disen skapte en helt spesiell stemning... D klødde plutselig i fengran,fikk akutt løst t å kjøre ut med sjarken,høre motorlyden og bære nyte lokta av sjø og sjark.. Æ kaste et blekk på sjarken min som ligg på fortøyninga,der ligg den ut'n motor... Har en "ny" ligganes på kaia,men d ska tid og peng t å få dein på plass,men me tid og stunder så blir d gjort. Dein ska nu vær klar t torske sesongen i mars. Glede mæ allerede,håpe bære fesken sig inn på fjorden i år..

Æ vende blikket mett mot jordet og fjøs'n,der ligg mine nydelige firbeinte og ørta. Hærlighet d synet va fantastisk,48  villsaua i sprakanese farge og mønster. Æ vende blekke mot Sørøya igjæn, kombinasjonen av de fantastiske utsiktan får mæ t å smile, æ blir stolt. Stolt av å kunne bo på ei sånn perla og så stolt av å ha så fantastisk fine saua. Kloke,staslige og stolte dyr.

Æ spasere nærmare fjøs'n,inne i fjøset står mannen og klør sæ i hauet. Vi har stengt inne søyelamman som vi ska slakte. Og æ holdt nu på å gjøre d store i går,en regnefeil og forglemmelse på at vi hadde slakta to voksene tidligere holdt på å ende me at vi slakta to søyelam førr mykkje... Men d e en meining me alt og æ fant ut feilen,så da va d meininga at fleire sku leve :) Over t mannen som står å klør sæ i hauet,han hadde sloppe ut et lam,som slapp unna boltepistol'n,men ei tel sku velges ut... Valget gikk t Stripa,navnet kjæm av at ho har stripate horn. Nydelig sau,grunnen t at ho havna på slaktelesta va at ho e sky. En teit grunn,men æ har ingen goe grunna t å ta ut dyr t slakt. Samtlige lam har fantastiske mammaer,så de som blei valgt ut hadde en ting t felles. De va helt svart, og svart ull har lett førr å tøve sæ,verke ut som d e dårligere kvalitet. Også vill æ satse på spraglate villsaua. 

Koffer akurat taller 50 stk villsaua?? Jo,man må alltid tenke økonomi. Og hvertfall når man e nyoppstarta. Man får tilskudd førr hver sau man har,satsen e 1150 kr pr dyr,meeen når æ bekke over t 51 saua så får æ kun 790 kr pr dyr. D vill sei om æ har 60 saua,så får æ 47400 kr,redusere æ t 50 får æ 57500 kr... De 10000 kr har enormt å sei når man e nyoppstarta... Ska man over 50,så må man ha såpass som 80-90 førr at d ska lønnes,så d får æ heller ta t neste år.

En anna ting e at tilskuddan på dyr e et år på etterskudd.. Dettan sku verkelig ha vært endra,førr førr sånne som oss som starte opp og som invistere i utstyr og diverse andre nødvendige ting treng de tilskuddan man kan få.     20 januar e søkefristen førr å sende søknad om tilskudd t dyretall. Meeen d som e helt sprøtt e at du ska ikkje skrive d antall du har av saua pr januar,sånn som æ,æ hadde 36 saua i januar. Æ førte d,men fikk rettelse på d. Førr d æ ska føre e antall dyr æ hadde i juni året før. D vil sei at æ sku føre 17 dyr,før d va d æ hadde da. Lamman som æ setta på får æ ingenting førr,ikkje før et år etter... Dettan e ikkje holdbart førr bønder som starte opp.

En anna ting e at om du starte opp med 15 dyr,så vill ikkje d automatisk sei at du får tilskudd. Nei,du må ha hatt en årlig inntekt på dyran på 20 000 kr eller være momspliktig (allså tjent over 50 000 kr) Dettan e jo helt bak mål,førr kor mange år går d før at du får opptjent 20 000 kr på de 15 sauan dine?? Normalt så e d lam man får tak i når man ska starte opp og normalt så får de kun 1 lam hver,dvs du får kanskje 13 lam av de 15 du kjøpte... Og skal du øke besetningen,så må du ta vare på alle søyelammene og da sett du igjen med værlamman t salgs og salget av de når ikkje over 20 000. Dvs d går hvertfall 2 år før du oppfylle kravan t å få tilskudd. Dettan sei sæ sjøl at d ikkje e lønnsomt å starte i d små og bygge sæ opp. Dettan e trist. Æ va så heldig å stå i momsregistret (pga at æ e feskar) før æ starta opp med gårdsbruk. D ringte en mann t oss forleden dag,Kjetil heite han,driv villsaua i Troms. Bynte samtidig som oss med villsaua,allså i 2009. Han va fortvilt førr han tjene ingenting. Han gjorde som oss,starta med rundt 15 saua og har setta på søyelamman han har fått. Men han va ikkje like heldig som mæ som står i momsregistret. Pr i dag har han enda ikkje klart å tjene 20 000 sånn at han kan få tilskudd. I tre år har han drevet nu... Han og samboern går i full jobb og vurdere og slutte av med sauan,d e meire kostnada enn lønnsomhet.

D må gjøres nåkka med tilskuddordninga. Alle må kunne få tilskudd, Minimumsgrensa på 20 000 kr inntekt siste året,må slettes. Om 10 stykkja har 10 saua kvær,istede førr at en bonde har 100,så blir jo tilskuddan samme summen,bære at d e delt opp t de 10 bønderne som velge 10 saua.

Sånne tanka surre i hauet met om dagan. Man vil så gjærne at d ska funke førr andre som starte opp,d blir så håplaust når rådan ikkje e dær lenger.  Men æ merke at folk som starte opp med dyr,de har meire pågansmot og e meire eti i å lykkes me d de gjør. Og d e gode egenskapa.

Innimella tankan mine på andre ting,så kjæm Britt og vill ha kos. En skikkelig kose sau. Tankan på dårlig tilrettelagte tilskudd forsvinn, æ smile og musse Britt. Man ser takknemligeta og trivselen i øyan på sauan,der de kjæm en ætter en og vill ha kos og mussinga blir d ikkje spart på. Sånne øyeblekk væks æ veldi på og æ e nu så rar at æ trur sauan ser d på mæ :) Sauan tusle etterhvert bortover jordet og æ snur mæ t fjøsåpningen,lamman e klar t frakting mot kaihuset. 

D e bestandig stillhet under slaktinga,trur vi va der i tre tima,men d va ikkje mange setninge som blei utveksla. Først lyden av boltepistolen,så et skrammel med vispen og stålbøtta... Så stillheta.... Et å anna klageord fra mæ når æ plages med flåinga... så blir d stille førr ei stund.. Slakt henges opp, skinnan saltes,vi vaske og spyle, lokke og lås. En tur innom Jorunn og Torgeir,dær lokte d hærlig mølja... Mannen strene t matbordet.

Ei lita stund går og æ tusle t matbordet æ åsså. Hærlihet d va godt og tankan mine gikk over t å fære ut på havet. Savne sjøgangen,spenninga me ka og kor masse man får på garnan... 

Klåkka bekke åtte på kvelden og vi tusle heimover,høre bjelleramel oppi fjellet,æ smile,æ veit d e mine fine saua som e dær i bekkmørtna.. Vi nærme oss huset vårt,et søtt bræk høres.. D e David Brown som står missfornøyd aleina i gjærdet...

Eldste pia e i gang me å steike pannekake når vi kjæm inn. Så utrulig hærlig me de goe ongan våres,ingen klaging og furting. Så hjelpsom og go.

En fin dag e snart over,men i mårra e d ny dag,nye muligheta og nye tanka....