Ei tid førr alt (eller ingenting), d e mørketid...

 

D e ei tid førr alt,høre man rett som d e...  Tid førr å være sløv og trøtt og totalt uopplagt, uansett tid på døgnet. D e merkelig me dein mørketia,akkurat som om d trekkes ned en rullegardin og kroppen e klar førr dvale... Men så tvenge man kroppen t å gå,gjøre d hverdagslige og d e akkurat som man går i søvne og man e egentlig i sin egen verden og drømme sæ vækk... D e ei meining me alt... Vell, har ikkje skønt meininga med dein rullegardin som trekkes ned,nu e d mørkt og dvaletid. Æ kjenne æ slit om dagan,alt går i situp og en daglig kamp om å presse sæ litt og litt meire t å yte arbeidet.  

Men samtidig så e d skikkelig bedagelig å sette sæ i fjøs'n med brødposen eller litt kraftfor. D e tid førr å bli kjent med lamman vi ska sette på. De e fortsatt sky,men en etter en kjæm nærmere og nærmere. Tydelig at nysgjerrighta e dær. Akkurat som om æ kan læse tankan dæmmes, " Ho mamma tørr jo å gå dit,då kan vell æ åsså,eller?? Nei,trur æ stekk..."  Men denna tia e vektig, kvalitetstid i mørketia, æ jespe endel ganga mens æ sett i fjøset,ikkje førr at dyran e trøttanes men på denna tia på året e min kropp i slomre modus.. Kvalitetstia i mørketia,ja.. Har  15 lam og bli kjent med,skape dæm trygghet og tillit til mæ. En jobb som handle om å være dær,få dæm t å godta at æ e en del av flokken. Få dæm t å godta at æ valse i fjøset,uten t de skvætt unna. Få dæm t å bli så trygg på mæ at de kjæm inn å spis mat og kraftfor,sjøl om æ sett dær. E bynt me å gi kraftfor,e parringstid rundt dein 20 november. Men e ikkje der at alle kjæm inn og spis. Men sånn e d,sånn e prosessen. D e en tid førr alt og d tar tid å bygge opp tillitt og trygghet førr et lam ovenførr et menneske. Og alle blir ikkje helt tam,sånn e d bære. Jobbe enda med å få tillitt til de lamman vi kjøpte i fjor,d e klart d tar tid. Man kan ikkje gjøre anna enn å vise sæ og prøve og lokke og forholde sæ rolig. Fjøsen skal være en kvileplass,en trygg plass. En plass med lys,sjøl om d e mørketid. En plass førr go mat og kos. En trygg plass å lamme,når den tid kjæm. Og de eldste sauan skjønne at æ e der førr å hjelpe de,feks med lamminga. De skjønne at æ e stolt.

Æ huske spesielt første vinteren,da Lynghild fikk vinterlam. Vi hadde allså kjøpt en sau som va bedekka allerede d vi henta ho. Æ satt innerst i føset i ei ingjering og braut opp brød. Sauan sto tolmodig og venta,men så blei dæm lei og tusla ut. Lynghild blei igjen og ho gravde og gravse i halmen. Æ blei først redd og trudde ho kasta lamman (fortidlig fødte lam) Æ satt mæ ned vedsia av ho,men lamman va normal størrelse og i fin form,to freske lam i februar. Tåran trilla og æ satt der længe,lamman kom sæ fort på beinan og patta mora. Plutselig bynte Lynghild og dytte lamman mot mæ. De lå t slutt helt innte mæ. Lynghild gikk ut førr å spis litt sny (vanntrauet går de bære førrbi..) Tåran bære trilla,æ va så rørt og stolt. Tænk at ho hadde sånn tillit t mæ at ho elta lamman t mæ, 15 sekund etterpå va dein goe Lynghild tbake hos lamman :) 

Men mørketia gjør nåkka med hauet. Antagelig d at man har meir å gjøre enn d man føle at man klare. Man har rett og slett ikkje energi t så masse. Og d plage mæ. Føle mæ lat og udugelig. Og æ trur d e d som gjør d at æ føla at nok e nok. Sånn som med landsmøte,når æ kom heim va æ helt skutt og æ tenkte,aldri meir.  Æ va rett og slett sliten og trøtt og takla dårlig at media ringte. Førr hensikta mi va ikkje å vær i alle avisan,men å fronte en sak førr styret. Vell,gjort e gjort og spist e spist. Æ livne nok ut i full blomst når våren kjæm :) Ska ikkje længer enn t desember og d e masse sny,nordlys og måneskinn. Då skinn æ åsså. Drømme mæ litt vækk me måne bilda...

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Glede mæ allerede t månelys... Æ ska ikkje lage d månelyst,men heller månen på himmelen,førr d e han som kler d :) Mørketia e vanskelig, d e mørkt og man ser ikkje mykkje lys iløpet av dagen. Men d går mot lysere tider og vips så e d lyst døgnet rundt og da har man d motsatt problemet,man e LYS våken både natt og dag. Og man får gjort en heil masse. Men sånne livet. Man må bære lære sæ å se lyst på livet,uansett kor mørkt d e ute...

 

 

4 kommentarer

Veronica

11.nov.2011 kl.18:53

er veldig enig i at det er tungt no i mørketida... Slit sjølv med det...føle enda de er uvant me at det blir mørkt tidligere... Men gleder meg til adventstid, og juleforberedelser, blir fort litt mier kos da! :) *klem*

fiskerbonden

11.nov.2011 kl.19:45

Veronica: Jaaa,adventstid e kos og man blir i godt humør og kose sæ me juleforbredelsan :)

Einar

18.des.2011 kl.22:57

Flott blogg du har, ha ei god jul!

fiskerbonden

20.des.2011 kl.00:27

Einar: Takk for gode ord. Ønske dæ åsså ei fin jul

Skriv en ny kommentar

fiskerbonden

fiskerbonden

30, Alta

Fiskerbonde fra Stjernøya

Kategorier

Arkiv

hits